Uke 35

Uke 35

Jammen passet det bra med litt regn nå. For første gang i år begynte banen å li av synlige tørkeskader. Sommeren i fjor var nydelig og tørr, men den satte spor etter seg med tanke på tørkeskader. Vi har kunnet sett skadene helt til nå, spesielt rammet var fairway 1, 7 og 17. Derfor «jublet» vi for regnet nå slik at vi kan møte vinteren med en bane med god helse. Jeg kan jo si litt om hvordan vi unngår tørke på greenene våre. Vi vanner dem selvsagt, men dette er ikke tilstrekkelig. Kvaliteten på en green måles i hastighet, hvor hard den er og hvor jevn den er. Alt dette styres av behandlingen vi gjør av vekstmassen greenen skal prestere på. Greenene er bygget på ren sand. Alle vet at sand tørker forholdsvis lett ut. Når vi i tillegg legger på salter i form av næring/ gjødsel skjønner vel alle at greenene i utgangspunktet er tørkesvake. Men vi har bygget dem på en måte som gjør at vi beholder mye vann i sanden gjennom kapillar brytninger, i tillegg bruker vi avspenningsmiddel som gjør slik at vannet som blir i greenen er «tynnere» enn vann. Dermed transporteres og beholdes vannet på en bedre måte i sin helhet. Vi har også begrenset tilgangen av næringssalter for så å erstatte noe av næringen med ren energi i form av sukker og aminosyrer. Dette bedrer vanninnholdet og kvaliteten i greenen, i tillegg blir der mye mer luft tilgjengelig for plantene. Vi gjør mye mer enn det lille jeg beskrev her, men jeg syns det er kult å si litt om hvilket management som gjøres med tanke på vann i greenene.

Hull 16 er nesten gjort ugjenkjennelig etter at «Rønnesen tok sagen i egne hender». Eller for å si det slik…hullet innehar etter beskjæringen sitt opprinnelige utseende.

Hadde faktisk glemt hvor pent hull 16 faktisk skal være. Vi burde beklaget at det var vokst over av busker og trær men det er for seint nå…gled dere med oss, hull 16 er tilbake som et litt lettere og penere golfhull.

– Atle